Denne uttalelsen kom fra en av lederen som for noen år siden deltok på et av våre lederutviklingskurs. Den er ikke enestående, jeg har hørt den mange ganger. Jeg synes den fanger noe av kjernen i det å utvikle seg og kanskje også hvorfor vi ofte ikke liker det noe særlig egentlig. Lederutvikling er endring og endring er å bryte med det som jeg i dag synes er meste naturlig, det jeg er.

Det fleste av oss utvikler oss mye i tidlig i vår arbeidskarriere, det er ikke nødvendigvis fordi vi ønsker det, men vi kan lite og det å gjøre det vi ikke kan, det som er utrygt og risikofylt er noe vi ikke kan velge bort. Så etter hvert får vi et repertoar. Vi kan noe og det blir det vi er. Det er vår komfortsone og det er ofte lite risiko knyttet til å utøve lederskap innfor det det kjente. Måten jeg gjør det på og det jeg gjør kan for andre se vanskelig ut, men for meg er det plankekjøring.

«Dette er ikke meg!»

Det er ledere som er kommet hit som stritter imot når lederskap skal utvikles, som sier «Dette er ikke meg!» Men hva er meg? Hva kan jeg som jeg ikke har måtte lære meg først? Lite, og det som virkelig er naturlig, som jeg ikke har måtte lære meg er ting som jeg håper ikke er mine fremste leder egenskaper.
Så hva kan vi gjøre for å sørge for at vi ikke stivner til? De fleste ledere i dag har en erkjennelse av at vi må være i stadig utvikling. Stagnasjon er farlig for oss selv som ledere, men også for de organisasjonene som har tillit til at vi skal lede dem i en verden av endring.

Her er noen enkle råd:

Gjør ting du ikke kan
Si ja til oppgaver som du vet er utenfor komfortsonen din. Disse tar litt mer tid og energi, men gir mye igjen i mestring og læring.
Utsett deg for risiko for å feile
Det er umulig å lære seg nye ting dersom vi ikke risikerer å feile. J.Maxell har et viktig poeng når han sier “make failure your friend». Dersom vi lærer av våre feil kan vi kvitte oss med frykten for å feile og tenke på det som et tegn på utvikling. Frykt er en utviklingsfiende.
Re-lær det du kan
Det vi kan godt blir ofte automatisert i oss, vi blir ubevisst kompetente. Utvikling krever bevissthet om det vi gjør og ved å reflektere over det vi gjør og måten vi gjør det på kan vi bli mer bevisste og re-lære det vi gjør bra.
Få tilbakemeldinger
Som ledere kan vi ikke forutsette at folk gir oss ærlige tilbakemeldinger. Det å sørge for at noen vi har tillit til og som ser oss i jobben gir oss ærlig tilbakemelding kan være utrolig viktig. Dette gjør at vi kan jobbe med å forminske «den blinde flekken» (Johari vindu) som vi alle har. Det andre vet om oss, som vi ikke ser selv.
Lær av folk som er bedre enn deg
Det finnes mange flinke folk. Finn noen som er flinkere en deg, som du tenker du kunne ønske å være litt lik på et spesifikt område og spør om du kan lære fra dem. Husk godt lederskap er smittsomt, er du sammen med flinke folk blir du flinkere selv. Ellers er det jo mye bra på internett og det finnes mange gode bøker.

Disse fem rådene kan kanskje hjelpe oss til å være i utvikling som ledere. Men fremfor alt er det å være i utvikling en holdning. Villighet til å være ydmyk når vi ser på vårt eget lederskap, ønske om å lære av andre og kanskje det viktigeste: Det å ikke ta oss selv så høytidelig.

Lederbloggen

Verdt å lese:

Makten burde endret Trond Giske mer.

Unaturlig å være i utvikling?

Bruk 15 minutter på å utvikle ditt lederskap