Kjernen er stjernen

Mange ganger har jeg møtt ledere som fortvilet snakker om bedriftene de leder, om hvordan det var mer motiverende og inspirerende før. Disse lederne har en opplevelse av å ha mistet noe viktig. At de på tross av å jobbe like hardt og kanskje på tross av at bedriften er mer lønnsom enn tidligere, opplever en form for tomhet. At det hele fremstår litt meningsløst. Noe av dette kan kanskje forklares med organisasjonens alder og at noen ledere liker seg best i gründerfasen. Det kan også være en tendens til å glorifisere tidligere tider. Men, dette forklarer ikke alt.

Jeg har lenge søkt å forstå hva dette kan være, og hvilke mekanismer som ligger til grunn. Det jeg har oppdaget vil jeg gjerne dele. Det jeg presenterer her er antakelig ikke hele bildet, men det har gitt meg et rammeverk for å forstå, og dermed kanskje også muligheten til å motvirke dette fenomenet.

Principle concerning first and second things

Gjennom å lese C.S. Lewis sitt prinsipp, «principle concerning first and second things», ble jeg satt på sporet av noe interessant. Prinsippet lyder som følger: “Put first things first and second things are thrown in. Put second things first and you lose both first and second things”. Lewis peker på at det finnes forskjellige goder, og de mindre godene kan vi bare få ved å søke det gode som er større. Brilliant og sant. Ved å benytte dette prinsippet på organisasjoner kan det forklare hvorfor noe som er godt forsvinner når det som er best kommer i bakgrunnen.

La meg forklare hva jeg mener: Penger er et greit eksempel, det er noe som typisk sett er et gode som ikke gjør seg som den primære hensikten med en organisasjon. Organisasjoner startes sjeldent med den hensikt å tjene penger. Det er forhåpentligvis et resultat, men ikke målet. Bedrifter startes ofte med en ide om å løse et problem, levere noe bra, til noen som har et behov. Det er dette som er kjernen.

Organisasjoner som en frukt

La oss tenke på organisasjoner som en frukt. En avokado. Med en kjerne i sentrum og rundt den er frukten. Både kjernen og frukten er bra greier, men det er ikke det samme greiene. Kjernen (the first thing) er hensikten med organisasjonen. Det er den som gir driv, skaper motivasjon og holdbarhet. Frukten (the second things) som er rundt kjernen er det gode som skapes av kjernen. Det er når kjernen svekkes eller forsvinner og de tingene som er rundt tar dens plass at organisasjoner er i fare for å miste seg selv.

I en ledersamtale for en tid tilbake, snakket jeg med en leder innen helse. Den gikk slik:

– Vi må jo ha et godt arbeidsmiljø!

– Hvorfor det?

– Folk må jo ha det godt på jobben sin!

– Hvorfor det?

– Ellers blir jo folk kanskje syke og de må jo komme på jobb!

– Hvorfor det?

– For pasientene trenger jo god pleie!

Jeg er trygg på at denne dyktige lederen vet hva som er kjernen i helsesektoren, men samtalen illustrerer godt hva som skjer når kjernen byttes ut med det sekundære. I dette tilfelle er det arbeidsmiljøet som blir kjernen. Det er krevende å bygge et godt arbeidsmiljø og det blir enda vanskeligere å gjøre det dersom arbeidsmiljøet i seg selv er hensikten. Dette illustrerer en av  kjennetegnene ved de sekundære tingene: De løses best i lys av kjernen. Å arbeide med arbeidsmiljø uten å ha en klar forståelse for den overordnede hensikten med et godt arbeidsmiljø – (hva trenger vi det for?) er vanskelig og unødvendig. Men det finnes andre ting enn arbeidsmiljø som gjerne vil innta plassen som organisasjonens kjerne eller hensikt. Penger, produkter, konsepter, suksess er eksempler på mange ting som er gode, som krever fokus og energi, men som alle er resultater, ikke kjernen. La meg utdype et par av disse:

Simon Sinek, den kjente foredragsholderen og forfatteren, sier følgende om hvordan penger bør fungere i et selskap: «Great leaders see money as fuel, not a destination.» De som makter dette vil etter hans mening ikke tjene mindre, men mer. Penger er en sterk kraft og et gode, men i de fleste selskaper er det en ødeleggende kraft i rollen som kjernen.

Carol Dweck er kjent for å ha forsket på hvordan mennesker som har et lærende tankesett utnytter potensialet sitt bedre, enn de mennesker som har en fastsatt identitet som et suksesskriterium. Hun sier: «Becoming is better than being». Suksess er, ifølge Dweck, ikke en identitet, men noe man blir når man ikke tenker på suksess som målet. Suksess er sekundært, og det du gjør for å bli suksessfull er kjernen.

Kjernen er stjernen

Det er viktig å merke seg er at det å erstatte kjernen med noe mindre bra, ikke bare gjør at organisasjonen mister en spiss. En slags rosin i pølsa. Nei, det ser faktisk ut til at ved å erstatte kjernen, med noe annet en organisasjonens hensikt, risikerer vi å miste både det «the first thing» og «the seconds things». Hele greia.

Etter å ha brukt avokadoen som illustrasjon i et foredrag ble jeg trukket til side og utdannet i kunsten å lage guacamole. Det viser seg altså at ved å la avokadokjernen bli værende i den ferdige guacomolen vil guacomolen holde seg frisk mye lenger. Jeg synes plutselig bildet mitt med avokadoen ble enda bedre. Som om også naturen kommuniserer til oss og minner oss på at dersom vi skal holde våre organisasjoner friske og kanskje også livet generelt, må vi vokte oss for noe annet enn at kjernen er stjernen.