Lederutvikling? - Det siste jeg har tid til nå!

Jeg minnes en samtale jeg hadde med en driftig leder, en leder som hadde utrettet mye og bygget opp en mellomstor bedrift. Vi snakket om visjon og om det å være leder og jeg nevnte en personlighetstest, og hva det hadde betydd for meg å få et slikt perspektiv på meg selv. I min begeistring over hva jeg hadde lært om meg selv, kom jeg til å foreslå at lederen jeg snakket med også kunne ha nytte av denne type innsikt. Jeg ble blankt avvist med: «Lederutvikling er det siste jeg har tid til nå!»

Men, kanskje nettopp det du trenger, tenkte jeg. Uten å si det høyt. Bedriften denne lederen hadde bygget opp hadde opplevd mye uro den siste tiden og selv om uroen ikke alene kunne tilskrives lederen, hadde jeg unnet resten av de 50 medarbeiderne å ha en leder som utviklet seg og investerte i å bli bedre.

Å lede en bedrift eller organisasjon handler også om å lede seg selv. En tidligere artikkel her på siden argumenterer for at toppledere er gode på selvledelse. Et spennende funn fra Hummelsund og Haraldseid sin studie om selvledelse beskriver hvordan toppledere evner å styre tiden sin godt.

Travelhet versus viktighet

Men hva vil det si å styre tiden sin godt? Å lykkes med å møte alle forventningene som stilles til en? Å utnytte dødtid og maksimere effektivitet – Få mer gjort på kortere tid? Det er lett å forveksle det å være travelt opptatt med det å styre tiden sin godt. Det er også lett å forveksle travelhet med viktighet.

Ja, vi har hørt dette før, om å skille mellom det som haster og det som er viktig, og det finnes mange gode modeller for å implementere dette i eget liv. Utfordringen vår er at vi hele tiden trekkes mot det som haster, og at det som er viktig, mens det som ikke haster blir nedprioritert. Bevisst eller ubevisst, fordi det rett og slett ikke haster.

Sikre plass til det viktigste først

Se for deg at du skal ut på tur og du skal pakke kofferten. I dette tilfelle har du bare anledning til å pakke en liten kabinkoffert. Ikke noe problem tenker noen av oss, vi pleier uansett ikke ta med oss så mye på tur. Mens andre av oss forstår problemstillingen bedre; det kommer ikke til å bli plass til alt jeg vil ha med. Altså, vi må prioritere, og den gode måten å løse prioriteringsutfordringen på er å sikre at det er plass til det viktigste først.

«Hvordan tenker du om tid og

ressurser til utvikling av ditt lederskap?»

 

For eksempel vil de fleste av oss betrakte toalettsaker og klesskift som nødvendig og vi sikrer derfor plass til dette først, før vi vurderer om vi skal ha med en ekstra jakke, eller et par sko i tilfelle vi får bruk for det.  Hvordan tenker du om tid og ressurser til utvikling av ditt lederskap? Skal dette presses inn, som en siste «bare-i-tilfelle-det-regner-jakke»? Eller representerer det «toalettvesken» som de fleste av oss planlegger plass til først?

Å sikre tid og ressurser til utvikling handler ikke bare om at du skal lykkes i jobb, men også om at du skal få utvikle deg som menneske. At du i større grad kan håndtere dine egne svakheter i krevende situasjoner. Og, at du i krevende situasjoner har innsikt i hvor du er god, og – minst like viktig – at du har innsikt i hvor du er svak og bør søke hjelp fra andre.

Spørsmålet om å prioritere tid og ressurser til utvikling bør kanskje ikke være: Har du råd til å prioritere dette? Men snarere, snudd på hodet: har du råd til å la være?