Makten burde endret Trond Giske mer.

Slik forklarer Haddy Njie hvordan hennes mann Trond Giske kunne rote seg inn i en smørje av «me too-skandaler» og maktkamp. Vi snakker her om en som har blitt regnet som en av Norges mektigste menn. Ble han virkelig ikke forandret nok av makten han hadde? Var han bare naiv og tankeløs?

I utgangspunktet høres dette usannsynlig ut. Få av oss har tenkt at Trond Giske var en mann som ikke visste å bruke makten sin. Tvert imot, han framstår som en skikkelig maktpolitiker. Seiglivet er han også. Jeg tror det er flere enn meg som forventet at han var politisk død. Men han svinger seg nå opp igjen, og vi får se hvor langt opp han kommer.

I mine daglige utviklingssamtaler med ledere gjenkjenner jeg det Haddy Njie skriver om Giskes forhold til sin egen makt. Jeg tror hun er inne på noe viktig.

Det å få, ha og bruke makt er ikke det samme som en riktig forståelse av hvor sterkt man virker på andre. Det er her både Giske og andre ledere begår feil. Vi ønsker egentlig ikke å forholde oss til at makten gjør noe med oss og andre. Mange ønsker ikke makt, de ønsker ikke å skille seg ut og føler seg «bare» som den de er.  «Jeg er bare en av gjengen» er en uttalelse jeg ofte hører fra ledere jeg snakker med. Men det er de ikke, de er det kanskje i egne øyne, men i andres øyne er de noe annet. De er ledere med posisjon, og dermed makt. Det å ikke ha en riktig selvforståelse av sin egen makt og hvordan den virker på andre, fører til at lederen kan opptre på en blind, uansvarlig og uberegnelig måte. Ingen ønsker seg denne typen ledere.

Giske er et godt eksempel på at dette kan få negative konsekvenser. De fleste av oss ønsker seg ledere som forholder seg til sin egen makt og som bruker den ansvarlig. I vårt samfunn er det en tendens til at vi frykter lederskap. At noen skal ha mer å si enn andre og at noen påvirker andre mer, blir ofte sett på som ensidig negativt. Jeg tror dette kan være en av flere grunner til at ledere som tror de kan opptre på samme måte som alle andre, blir overasket når deres feiltrinn får større konsekvenser for dem enn for andre.  Mennesker med makt må være mer forsiktige, og på mange måter «snillere» enn andre. Dette er enklere å forstå når det er snakk om fysisk makt. En liten mann kan si og gjøre mye mer enn en stor og sterk person kan, før han oppleves som truende. Dersom den store og sterke tror han er liten og svak, kan det ha negative konsekvenser for de rundt.

Når jeg gikk på ungdomskolen, skjedde det noe interessant mellom 7. og 8. klasse. Guttene var blitt menn den sommeren. Når vi kom på skolen i august var det noen som ville lekeslåss på samme måte som de gjorde før sommerferien. Det gikk ikke bra. De hadde fått mer makt, men makten hadde ikke forandret dem til å bli mer forsiktige. Resultatet var neseblod og blåmerker. Ingen varige skader her, men Giske og andre med langt mere makt enn gutter i skolegården har noe viktig å lære.

Makt må endre oss for at vi ikke skal gjøre skade på oss selv og andre.  At Haddy Njie ser og adresserer dette, er imponerende. Om analysen av hele situasjonen rundt «me too», mediene og arbeiderpartiet er like gode, må være opp til andre å bedømme.