De grå lar vi stå

Slik begynner en artikkel fra Morgenbladet tidligere i år. Samtidig med artikkelen hadde montasjelederen i teknologiselskapet fått meg til å tenke på lignende tankegods. Bestillingen hans var klar: «Vi trenger en god inneperson som har fingrer som kan koble tynne ledninger. En person som ikke bare ser på jobben som et springbrett til å komme seg videre i selskapet.»
Montasjelederen var lei av ansatte som bare ble en kort periode i jobben, og ønsket inn en person som var stabil og hadde livserfaring å bidra med. I utlysningsteksten ble det etterspurt «20+ års erfaring, har du mindre kan du også søke».
Når sluttet vi å tenke at de grå hår betyr visdom, og når ble det slik som Morgenbladet beskrev i artikkelen? Og ikke minst, er det slik vi vil ha det?

Sølvrevens territorium

«Grå hår er en fager krone» heter det i gammel visdomslitteratur, og spiller på visdommen som er å hente hos eldre. «Når sluttet vi å tenke slik?» spurte jeg den reflekterte og pratsomme IT-konsulenten, som mente at det kom en endring i samfunnet rundt dot com-boblen når digitaliseringen skjøt fart.
Noen av de siste eksemplene av digital transformasjon, som handler om hvordan samfunnet blir forandret av digitaliseringen er: Videomøtenes økende rolle i arbeidslivet, og at man ikke kan bestille og kjøpe mat på restaurant uten smarttelefon! At vi har en regjering som ikke har medlemmer over 60 år, men seks i 30-årene, gir oss også en indikasjon på en samfunnstrend som forherliger det ungdommelige.
Ikke at jeg er imot digitalisering, men en trend i samfunnet som bærer i seg muligheten for å utelate en generasjon, er en trend vi i det minste skal gå inn i med årvåkne øyne. En mentalitet om å bare dyrke det ungdommelige og ikke ønske oss ansatte i siste tredjedel av arbeidslivet bør vi absolutt vokte oss for. Det er alltid en fin øvelse å sette seg selv i den rammedes sko. Hos meg har sølvreven så smått begynt å markere territorium i tinningen, og selv om jeg ikke er å regne blant den eldre garde, kommer de fleste av oss dit en dag. Og de færreste av oss ønsker å bli sjaltet ut siste tredel av arbeidslivet.

Alderisme og aldersdiskriminering

Ord som slutter på -isme handler ofte om å tillegge en gruppe mennesker bestemte egenskaper, gjerne negative. I forhold til alderisme kan det eksempelvis handle om at man mener eldre som gruppe er mer stivbente, mindre arbeidsomme, mindre verdt, og ikke i stand til å tilpasse seg en ny tid. Når det gjør seg utslag i urettmessig forskjellsbehandling er det snakk om aldersdiskriminering, som er forbudt ifølge arbeidsmiljøloven §13-1.

Grå fordeler

Det er ikke alltid de yngre som etterlyser yngre, men like ofte de som selv er voksne som ønsker yngre personer. Noen er redde for å bli digitalisert bort. Jeg er enda mer redd for at søkere ikke er bevisst på det de selv bringer til torgs, som handler om å se og beskrive den erfaringen de besitter.

I mange stillinger er aspekt som henger tett på alder relevante, slik som erfaring og nettverk. Men også mentalt kan eldre ha fordeler; Hjerneforskning viser at den voksne befolkningen kan ta inn mer informasjon som yngre gjerne fyker forbi. Videre har eldre en bredere oppmerksomhet som gjør at de kan reflektere over flere aspekt knyttet til en sak. Samt at det viser seg at eldre er fredeligere og roligere enn yngre, de har mindre forekomst av sterke og negative følelser som angst og sinne, som kan være attraktivt for mange arbeidsgivere.

Så ligger det kanskje en middelvei som favner bredden i alder og erfaring, der de voksnes visdom vendes mot de yngre, og de yngres tanker mot de eldre. En gjensidig oppbygging, opplæring og avhengighet på tvers av generasjonene.

Hvordan gikk det så for montasjelederen? Han fikk et bra antall søkere i aldersspennet 25-62 år, og fikk ansatt to personer! Og har de ikke skiftet jobb, så er de der enda…